| Drifta
på besøksgarden er lagt om til gamal kulturhistorisk
drift, slik det var før 1940. Det vil seia at
dei
ikkje bruker moderne maskinar og traktorar. Hesten er
den viktigaste arbeidshjelpa til folket på garden.
Det er berre husdyrgjødsel som vert spreia på
bøen, aldri kunstgjødsel. Engvokstrane
veks litt seinare og gir ikkje like mykje fôrverdi
i ei slik eng som i ein moderne slåtteeng. Dyra
får beite eit par vekers tid på våren,
slik at grasveksten vert noko hemma. Difor vert graset
slått seinare, gjerne i siste halvdel av juni
og utover.
Graset vert slått med ein liten slåmaskin
og langorv. Med finvêr og vind kan høyet
tørke på marka og takast inn etter eit
par dagar. Er det regn i vente, vert det satt opp hesjer.
Tørrhøyet vert kjørt eller bore
til høystålet i løa.
På Lygra forsøker dei å få
tilbake ei gamal, urterik slåtteeng. Dei har sådd
inn gamle engvokstrar som t.d. prestekrage, blåklokke,
småengkall og følblom. Denne enga slår
dei ikkje før i slutten av juli. |
