NY DOKTORGRAD  pressemelding fra UiB

Dynamikk og skjøtsel i det vestnorske kystlandskapet

Inger Elisabeth Måren disputerte  31. mars for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

“Effects of management on heathland vegetation in Western Norway”

Mye av det landskapet vi ser på som uberørt er skapt gjennom lang og kontinuerlig bruk i form av driftsformer som slått, beite, brann, lauving og styving. Slike landskaper kalles kulturlandskaper fordi de er påvirket og formet av menneskelig aktivitet gjennom tidene. Disse utgjør svært mye av Norges landareal, men er nå i høy grad i ferd med å forsvinne pga. store endringer i jordbruket og i samfunnet ellers de siste 50-100 år.

Sammenlignet med andre europeiske land er forholdene for oppdyrking nokså begrensede i Norge. I marginale områder med skrint jordsmonn, men med mildt vinterklima, da særlig i kystområdene i vest og i nord, er forholdene for husdyrhold imidlertid gode. Her har høsting av vinterfôr i utmark, i kombinasjon med fiske, vært svært viktig. Røsslyngen har vært en livsnødvendig plante for kystbonden. Den er nemlig grønn hele året, og er vinterfôr for såkalte "utegangersau" eller "villsau". Dette er sau av gammel norrøn rase som gjennom tidene har tilpasset seg de spesielle klima- og beiteforholdene langs kysten; den beiter urter og gress om sommeren, lyng om vinteren, klarer seg ute året rundt og har, historisk sett, passet godt i kombinasjon med kystbondens sesongfiske. På 60-tallet var denne gamle husdyrrasen nærmest utdødd, i dag har vi rundt 30 000 utgangersau i kystlandskapet.

I avhandlingen ble effektene av driftsformene brann og beite på vegetasjonsdynamikken studert. Bekjempelse av einstapespreding ble også undersøkt. Studieområdet var Lyngheisenteret på Lygra, Lindås kommune, Hordaland.

Det viser seg at disse tradisjonelle driftsformene ikke har enkle additive effekter, men interagerer og skaper heterogenitet. Lyngsviing verken ødelegger eller utarmer frøbanken i jorda, snarere tvert i mot; fortsatt skjøtsel er en forutsetning for en bærekraftig bevaring av kystlyngheiene. Røykmolekyler frigjort i brannen viser seg å stimulere spiring hos røsslyngfrø. Einstape som invasjonsart kan bekjempes, også uten bruk av kjemikalier, ved å slå planten to ganger i vekstsesongen over en tre-års periode. Dette er gode nyheter for folk som vil drive med økologiske nisjeprodukter i lyngheiregionen.

Kystlyngheiene er unike ved at de representerer en lang og kontinuerlig brukshistorie - med vinterbeitende husdyr, lyngbrenning og utmarksslått - som strekker seg opp til seks tusen år tilbake i tid. De er altså ikke "øyeblikksbilder" historisk sett, men del av våre aller eldste kulturlandskaper. Dette kystlandskapet er i dag en viktig del av vår felles europeiske natur- og kulturarv.

Personalia:
Inger Elisabeth Måren (f. 1971) er Cand.scient. i planteøkologi, uteksaminert i 1997 fra tidligere Botanisk Institutt ved Universitetet i Bergen. Under PhD-perioden har Måren vært stipendiat ved de Naturhistoriske Samlinger ved Bergen Museum og Institutt for Biologi ved det Matematisk Naturvitenskaplige fakultet, med pliktarbeid ved Det Norske Arboret på Milde. Måren er nå ansatt som forskningskoordinator for Nile Basin Research Group ved UNIFOB Global i Bergen.