Naturmangfoldloven innebærer en ny
epoke i norsk naturforvaltning. Når natur er
truet har myndigheten en plikt til å vurdere
tiltak. Loven gir regler om bærekraftig bruk og
vern av naturen. Det betyr at Norge får nye
virkemidler for å kunne ta vare på natur også
utenfor verneområdene. – Dette er den
viktigste loven om natur som noen gang er lagt
fram i Norge, sier miljø- og utviklingsminister
Erik Solheim. Loven vil gjelde både på land og
i sjø.
- Vi får en svært moderne lov som gir
oss muligheten til å stanse tapet av
naturmangfoldet slik vi har lovt både nasjonalt
og internasjonalt, sier Solheim, som
karakteriserer loven som historisk.
Næringsrik myr med mengder av orkideer. Rikmyr
på Sølendet i Røros kommune. Foto: Tore
Wuttudal/Samfoto.
Et viktig grep er at loven også skal virke
sammen med andre lover som regulerer bruk av
norsk natur. - Naturmangfoldloven gir
derfor alle samfunnsområder et stort ansvar for
å få loven til å fungere, sier Solheim.
Les
mer om Naturmangfoldloven
Viktige begreper i den nye loven:
Utvalgte naturtyper
Utvalgte naturtyper
er et nytt og viktig virkemiddel i forvaltning
av norsk natur. Skal vi ta vare på
naturmangfoldet må vi sikre at våre mest
verdifulle naturtyper overlever. En naturtype er
for eksempel deltaområder, slåttemyr,
kystlynghei, gårdsdammer eller steinrøyser.
Mange slike naturtyper er truet og befinner seg
utenfor vernede områder. For denne naturen
mangler vi felles mål og retningslinjer for
hvordan kommuner og andre kan ta tilstrekkelig
hensyn. Et svar på dette er et av
naturmangfoldlovens nye virkemiddel; utvalgte
naturtyper.
Mange naturtyper er truet av at
tradisjonell bruk ikke lenger finner sted. Det
gjelder blant annet vårt eldste kulturlandskap,
kystlyngheiene, som er avhengig av skjøtsel i
form av brenning og beiting. På grunn av sterkt
redusert bruk kombinert med forurensning og
nedbygging, er trolig mer enn åtti prosent av
lyngheiene forsvunnet de siste hundre år.
Kystlynghei er en meget aktuell kandidat til å
bli en av våre første utvalgte naturtyper.
Dersom kunnskap tilsier at en naturtype er
truet, skal myndighetene vurdere om naturtypen
skal utvelges. Det er Kongen i statsråd som
fatter beslutning om selve utvelgelsen. Når en
naturtype er utvalgt og kartfestet, skal det tas
særlige hensyn til naturtypen ved bruk og
utbygging, og ikke minst i den kommunale
arealplanleggingen. Det skal også utarbeides
handlingsplaner for naturtypen, og det skal
opprettes en egen tilskuddordning for de
naturtypene som krever aktive tiltak for ikke å
gå tapt.
Prioritert arter og deres leveområder
Prioriterte
arter er en modernisering av
fredningsadgangen i gjeldende naturvernlov.
Skal vi ta vare på naturmangfoldet må vi klare
å se artene og artenes leveområder i
sammenheng. Det har til nå vært slik at selv
om en orkidé er fredet og dermed forbudt å
plukke, har ikke leveområdene til orkideen hatt
noen beskyttelse.
Muligheten til å etablere såkalte økologiske
funksjonsområder for arter er et annet nytt og
viktig grep i naturmangfoldloven. Dette er
viktige levesteder for arter, som hekkeplasser,
spillplasser, hiområder, gyteplasser, eller
viktige oppholds- eller hvileplasser. Selv om
fjellreven ble fredet i 1930 er den fremdeles en
truet art og krever aktive tiltak for å bli
reddet. Blir fjellreven en prioritert art etter
loven, kan for eksempel hiområdene til
fjellreven få spesiell beskyttelse. Det skal
utarbeides handlingsplaner for prioriterte
arter, og opprettes en egen tilskuddordning for
å ta vare på de prioriterte artene.
Områdevern
Reglene om områdevern
(nasjonalparker, landskapsvernområder og
naturreservater) i naturvernloven av 1970 foreslås
videreført i naturmangfoldloven, men
modernisert for å styrke vernearbeidet og for
å sikre bedre forutsigbarhet og klarhet for berørte
grunneiere og lokalsamfunn. Det etableres
bl.a. klare mål for områdevern, krav om
forvaltningsplaner for store verneområder og økte
midler til skjøtsel. Videre innføres en egen
kategori for rene marine verneområder og
midlertidig vern gjøres tidsbegrenset.
Erstatningsregler
Naturmangfoldloven innfører vesentlig bedre erstatningsregler
for grunneiere og rettighetshavere enn i dag.
Reglene vil være like for alle vernekategorier
og at det gis erstatning for økonomisk tap som
følger av vernet. De nye reglene vil også få
tilbakevirkende kraft for mange nasjonalparker
og landskapsvernområder som tidligere er
opprettet etter naturvernloven. Dette gjelder
områder hvor den ordinære fristen for å kreve
erstatning ikke er gått ut pr. 1. januar 2002
Fremmede organismer
Norge får gjennom den nye naturmangfoldloven
for første gang et felles og samordnet
regelverk og bedre kontroll for innførsel og
utsetting av fremmede
organismer. Eksempler på fremmede arter er
iberiasneglen, planten kjempebjørnkjeks og
lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Fremmede
organismer er regnet som en stor trussel mot
naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt
blant annet fordi de gjennom spredning
fortrenger norske arter.
Uttak og utnytting av gener fra norsk
natur
Den nye loven vil gi oss et helt nytt regelsett
om uttak og utnytting av genetisk
materiale fra dyr og planter. Ved å ta ut
gener og annet arvemateriale fra en art (skjell,
korall, sopp eller lignende) kan man bruke dette
for å utvikle for eksempel medisiner.
Dette kan igjen gi betydelige inntekter. Det kan
derfor også kunne gis regler om hvordan
fordeler (økonomiske og ikke-økonomiske) fra
slik utnytting skal fordeles. Norge er det første
land i Europa som regulerer denne typen
aktivitet. I sjø vil bestemmelsene i
naturmangfoldloven i all hovedsak være
sammenfallende med havressursloven, og vil
gjelde sammen.
Geografisk virkeområde
Det er like viktig å beskytte naturmangfoldet i
havet som på land. Naturmangfoldlovens
bestemmelser om formål, kunnskapskrav, miljørettslige
prinsipper og regler om sjøfugl og laksefisk,
og om tilgang til genetisk materiale skal gjelde
både utenfor
og innenfor 12 nautiske mil. Det betyr
for eksempel at det ved fiske i tillegg til de
krav som følger av havressursloven, skal legges
vekt på naturmangfoldlovens krav til kunnskap
om natur.
Lovens øvrige bestemmelser, herunder reglene
om prioriterte arter, utvalgte naturtyper om områdevern,
skal gjelde ut til 12 nautiske mil. Regjeringen
vil imidlertid foreta en grundig vurdering av
hvorvidt, og eventuelt i hvilken form, disse
bestemmelser skal gis anvendelse utenfor 12
nautiske mil.
- Loven gjør oss rustet til å ta vare på
naturmangfoldet for framtidige generasjoner.
Jeg er stolt av å være den statsråden som
fremmer en slik lov, sier miljø- og
utviklingsminister Erik Solheim.
.jpg)
